Reising til besvær

Når man reiser i forbindelse med jobben, leverer man reiseregning og får dekket utgiftene. Tilsynelatende enkelt og greit. Men et foreldet regelverk gjør reglene vanskelig tilgjengelige og uoversiktlige. Faktisk må tusenvis av norske lønnsmedarbeidere på kurs hvert år for å vite hva som kan utbetales til ansatte som reiser i forbindelse med jobben.

Skattereglene er nemlig knyttet til reiseregulativet for statsansatte, som først og fremst er en del av de interne personalbestemmelsene i staten, og de egner seg dårlig som skatteregler for samtlige lønnsmottakere.

Det grunnleggende skillet går mellom det å få dekket utgifter etter regning (kvittering), altså en refusjon, og det å få utbetalt beløp etter standardiserte satser uavhengig av de faktiske utgiftene man har hatt. Men det utelukker ikke at man kan kombinere.

På overnattingsturer kan man få dekket utgifter til mat etter standardsats, både ved reiser i Norge og i utlandet. Alternativt kan man kombinere: F eks ta vare på kvittering fra middagen, men basere seg på sats for de andre måltidene. Satsene ble justert senest 1.mars i år.

Et sted å hvile sitt hode

Når det gjelder utgifter til overnatting ble reglene endret med virkning fra 2008. Man kan ikke lenger motta et standardisert beløp skattefritt, men ta vare på hotellregningen, og få den dekket. Eksempel: Ved forretningsreise til London kostet hotellet 1.200 kroner. Hvis arbeidsgiver utbetaler beløpet i reiseregulativet, som er 1.850 kroner, er differansen, 650 kroner, skattepliktig.

I og med at dette er en ren refusjon (utbetaling knyttet til kvittering eller annet originalbilag), gjelder det ikke noe maksimalbeløp skattemessig. Men reiseregulativet for reiser utenlands inneholder likevel en rekke beløpsgrenser for de ulike land. Grunnen er at for en gruppe, de statsansatte, angir reiseregulativet også hva arbeidsgiver maksimalt vil dekke. Dette er en rent personalmessig side av reiseregulativet, og berører bare statsansatte, og eventuelt andre, for eksempel kommunalt ansatte, som omfattes av statens personalbestemmelser. Arbeidsgivere i private bedrifter og organisasjoner står fritt i forhold til denne maksimalgrensen. Eksempel: Ved forretningsreise til London kostet hotellrommet 2.000 kroner. Regningen blir i sin helhet dekket skattefritt av arbeidsgiver i en privat bedrift.

De dagene man ikke overnatter

Skattereglene bygger på at gode nordmenn tar med seg niste på jobb så lenge de ikke må overnatte. Riktignok er det et par muligheter for at arbeidsgiver kan sponse mat: såkalt nøktern bedriftskantine hvor ansatte dekker ca halvparten av kostpris på matvarene, og dessuten en sovende bestemmelse om lunsjkuponger. Utover det er det ikke mulig å sørge for skattefri mat for de ansatte, selv om vedkommende beveger seg utenfor arbeidsplassen mye av dagen. Men oppholder den ansatte seg mer enn 15 kilometer fra det ordinære arbeidssted åpner det seg muligheter.

Hvordan og hvor mye man kan motta avhenger av hvor vant den ansatte er til å måtte jobbe utenfor det vanlige arbeidsstedet.

Hjemmesykepleiere, bud, selgere og andre som har reiser som en "rutinemessig del" av jobben sin, for eksempel til kunder, kan få dekket utgifter til mat etter regning, så sant man er på oppdrag i over seks timer. Men de må altså ta vare på kvittering.

For andre ansatte, hvor reising ikke på samme måte er en del av hverdagen, gjelder det vanlige reiseregulativet. Dermed kan man få utbetalt beløp etter standardiserte satser, slik at det ikke er nødvendig å ta vare på kvitteringer, og allerede fra 5 timer.


FAKTA
Kostgodtgjørelse
Reiser med overnatting:
Norge: 560 kroner. Andre land - varierende kostsatser
Reiser uten overnatting:
Norge:
• Varighet 5-9 timer: 170 kroner
• Varighet 9-12 timer: 260 kroner
• Varighet over 12 timer: 425 kroner
Utland:
• 6-12 timer: 2/3 av kostsats
• Over 12 timer: full kostsats