Skattesnyter, skattesnyter!

Karine Ugland Virik

Så mange som 18.000 nordmenn med forhold i utlandet har kanskje betalt for lite skatt i 2012 og definitivt betalt for lite skatt i 2011. Det fremkommer i artikler som, tilfeldigvis, stod på trykk i forskjellig aviser i begynnelsen av juni.

Her kunne man lese at Skatteetaten, gjennom informasjonsutveksling, har fått informasjon om nordmenns inntekter i utlandet. Undersøkelser etaten deretter har gjort viser at 18.000 personer tilsammen hadde underrapportert 560 millioner kroner fra utenlandske pensjoner, finansinntekter og arbeidsinntekt. Dette fant man ut ved å sammenholde informasjon fra utenlandske institusjoner med tall norske skattebetalere selv hadde oppgitt.

Skatteetaten, i samarbeid med NHH synes derfor det er helt i orden å forske på hva som kan få denne gruppen til å følge loven. Det synes vi i Skattebetalerforeningen er helt utmerket. Skatteunndragelser er ikke noe vi liker. Men Skatteetaten bør ikke glemme at etaten også har et ansvar når det gjelder forvaltning.

For det første vet vi ikke om denne underrapporteringen skyldes bevisste unndragelser, misforståelser eller feil. Det vi vet er at Skatteetaten selv, i flere publikasjoner, har gruppert norske «skattesnytere», altså skattebetalere som ikke etterlever reglene, på følgende måte:

  • Har bestemt seg for å ikke etterleve
  • Ønsker ikke å etterleve, men kan påvirkes
  • Klarer i stor grad å etterleve
  • Ønsker å etterleve men lykkes ikke alltid

Begrepet skattesnyter, som har gått igjen i DNs spalter, er derfor et veldig upresist – og uheldig – begrep når man snakker om en gruppe med uavklarte forhold. Utlandsbeskatning er et relativt komplisert område hvor skattebetalere ofte er avhengig av bistand, og det er ikke utenkelig at deler av underrapporteringen skyldes noe helt annet enn rent skattejuks.

Dernest har Skatteetaten et veiledningsansvar som gjelder også når man har lyst til å forske på hva som får flere til å betale sin skatt. Ifølge avisoppslagene, og det er der vi kjenner saken fra, har 2.000 av gruppen på 18.000 ikke mottatt noe brev fra Skatteetaten. Innen forskningen er dette en kontrollgruppe.

Men når det gjelder det skattemessige ved dette har altså 2.000 skattytere ikke fått vite at de har gjort feil, uansett om det er bevisst eller ei. Skatteetaten har altså sittet med positiv informasjon om at disse skattebetalerne har gjort feil – og, i hvert fall i følge det vi leser i DN, bevisst latt dem gjøre nye feil.

Det synes ikke vi i Skattebetalerforeningen er greit.