
Dersom du har planer om å gi barna gaver over fribeløpet før årsskiftet, kan det lønne seg å utsette gaveoverføringen til neste år. Da sparer barna arveavgift. Her ser du hvordan!
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2009 å øke fribeløpet fra 250.000 kroner til 470.000 kroner.
Fribeløpet har ikke vært endret siden 2003. I tillegg reduseres satsene for arveavgift.
Regjeringens forslag betyr at du fra 2009 ikke betaler avgift på arv og gaver på opptil 470.000 kroner.
I tillegg blir arveavgiftssatsene redusert fra 8 til 6 prosent for barn og foreldre, og fra 10 til 8 prosent for andre mottakere (herunder barnebarn).
Innslagspunktet for høy sats økes fra 550.000 til 800.000 kroner, satsene halveres fra 20 til 10 prosent for barn og foreldre. For andre mottakere endres satsene fra 30 til 15 prosent.
Fribeløpet ved beregning av arveavgift gjelder fra hver giver/arvelater til hver mottager/arving.
Mottar du 470.000 kroner i gave fra henholdsvis to par foreldre og besteforeldre, vil du slippe arveavgift på 1.880.000 kroner.
Avgiftsfri hytte
Dersom bestemor og bestefar hver i 2009 overfører 470.000 kroner til sønn, datter, svigersønn og svigerdatter, samt til de fire barnebarna, kan 7.520.000 kroner overføres som forskudd på arv uten at én eneste krone betales i arveavgift.
Etter dagens regler ville kun 4 millioner kunne overføres uten arveavgift. Her kan altså hytte med svært høy verdi overføres til neste generasjon.
Hvis mor eller far har planer om å overføre huset verdt 3 millioner til datteren, vil arveavgiften i 2008 bli 428.000 kroner. Venter de til neste år blir arveavgiften redusert til 179.600 kroner, og spart arveavgift blir 248.400 kroner.
Slik har vi regnet:
| 2 x 0 % av 470.000 kroner | kr 0 |
| 2 x 6 % av 330.000 kroner | kr 39.600 |
| 2 x 10 % av 700.000 kroner | kr 140.000 |
| Total arveavgift | kr 179.600 |
Bestemor og bestefar ønsker å overføre hytta på 2 millioner til sitt eneste barnebarn, og sparer 217.200 kroner i arveavgift ved å vente til neste år. I 2008 vil arveavgiften utgjøre 330.000 kroner, men reduseres i 2009 til 112.800 kroner.
Slik har vi regnet:
| 2 x 0 % av 470.000 kroner | kr 0 |
| 2 x 8 % av 330.000 kroner | kr 52.800 |
| 2 x 15 % av 200.000 kroner | kr 60.000 |
| Total arveavgift | kr 112.800 |
Vi skal også vise hvilke konsekvenser en økning av fribeløpet i 2009 får for utdelinger før og etter årsskiftet ved porsjonsvise utdelinger. Merk at så lenge du er innenfor fribeløpet, nyter du godt av økningen i fribeløpet fullt ut.
Når arven deles ut i flere porsjoner, for eksempel ved arveforskudd, skal det betales arveavgift ved hver slik utdeling. Ved første utdeling beregnes avgiften direkte på grunnlag av satsene for det året gaven ble gitt.
Ved senere utdelinger beregnes arveavgiften av summen av samtlige avgiftsgrunnlag og deretter avgift av tidligere grunnlag. Differansen mellom de beregnede beløp utgjør avgiften på det sist mottatte.
I begge beregningene nyttes satsene for det året den siste gaven eller arven er delt ut. Prinsippet er at alt som en person mottar fra samme arvelater (giver) ved utregningen av arveavgiften, skal ses i sammenheng.
Dette kalles "sammenleggingsprinsippet".
Eksempel:
Far, som er skilt, har i 2007 gitt sin datter 500.000 kroner som forskudd på arv. Planen er at datteren skal motta 500.000 kroner til neste år. Spørsmålet blir hvilke konsekvenser det får når fribeløpet økes i 2009.
Arveavgiftsberegning for 2007
Far gir datter 500.000 kroner som forskudd på arv. Far har ikke tidligere gitt sin datter avgiftspliktige gaver. Arveavgiften blir for datteren 20.000 kroner, og fremkommer slik:
| Beløp | Arveavgift i prosent | Arveavgift i kroner |
| 250.000 kr | 0% | 0 kr |
| 250.000 kr | 8% | 20.000 kr |
| SUM | 20.000 kr |
Far gir sin datter ytterligere 500.000 kroner som forskudd på arv i 2009. Ved beregningen skal en bruke satsene for det året den siste gaven er delt ut.
Arveavgiften beregnes først av summen av samtlige avgiftsgrunnlag, det vil si 1.000.000 kroner. Avgiften blir ifølge forslaget i statsbudsjettet for 2009 kroner:
| Beløp | Arveavgift i prosent | Arveavgift i kroner |
| 470.000 kr | 0% | 0 kr |
| 330.000 kr | 6% | 19.800 kr |
| 200.000 kr | 10% | 20.000 kr |
| SUM | 39.800 kr |
Deretter beregnes avgift på den tidligere utdelte gaven, det vil si 500.000 kroner. Arveavgiften etter satsene for 2009 for den tidligere utdelte gaven på 500.000 kroner, blir 1.800 kroner:
| Beløp | Arveavgift i prosent | Arveavgift i kroner |
| 470.000 kr | 0% | 0 kr |
| 30.000 kr | 6% | 1.800 kr |
| SUM | 1.800 kr |
Konklusjon
Samlet arveavgift for gaven utdelt i 2007 og 2009 utgjør dermed 58.000 kroner (20.000 kroner + 38.000 kroner). Hvis far hadde delt ut hele gaven i 2009, ville arveavgiften på grunn av endringen av fribeløpet for 2009 bare utgjort 39.800 kroner.
Datteren ville spart 22.200 kroner, hvis hun hadde fått hele gaven i 2009.
Hei
Noen som kan svare meg på dette: Min Far døde i aug i år, men vi har ennå ikke gjort opp arven. Hvis vi venter med dette til over ny året gjelder da de nye reglene eller er dato for arv den dato foreldrer dør?
Blir det skatteøkninger, skal næringslivet skjermes. Det mener næringsminister Trond Giske må være et soleklart krav.
Seks av ti har BSU-konto - og kvinnene er i klart flertall. Les hvordan du kan bruke BSU-kontoen best.
De store byene i Norge må se seg slått. Det er i en bitteliten kommune på Vestlandet du må betale mest i eiendomsskatt.
Ropene om å skattlegge de rike hardere blir stadig høyere. Men hva skal det være godt for?
Det er vanskeligere for unge å få boliglån, viser nye tall. Da bør de stimuleres til å spare.